Utnyttelse av “voksne” arbeidstagere!

Jeg tror arbeidsgivere med en variert sammensatt arbeidsstokk kan utnytte disse på en bedre måte enn det som er tilfelle i dag.

I bedrifter med en hierarkisk oppbygd organisasjon vil organisasjonen ofte bli statisk.  De som er ledere vil være ledere til de slutter blir oppsagt eller at det gjennomføres en omorgansiering som sørger for  endringer.

Men dersom bedrifter løfter denne utfordringen og har en mer dynamisk tilnærming til problemet kan en gjøre mye uten at det blir en trussel, men i stedet en mulighet for alle. 

Eldre arbeidstagere med lang erfaring og solid realkompetanse må/skal utnyttes til bedriftens beste.  Det vil si at man i  utviklingsprogrammene for de ansatte legger opp til muligheter for de unge til å overta lederroller samtidig som de eldre fortsatt får utfordringer. 

Det kan gjøres ved at eldre arbeidstagere tas ut av det daglige ansvarsområdet og/eller lederrolle og settes i en friere rolle. 

Det er også svært viktig at ledelsen skaper forankring hos de ansatte for hva man har som målsettning og vil oppnå med sin visjon og strategi. Uten en slik forankring vil det være en fare for at man får en internforkusering blant de ansatte.  Internfokusering kan bli svært ødeleggende for utviklingen i bedriften og medføre en redusert effektivisering og med en dårligere “bunnlinje”.  De ansatte vil ikke bli like kreative som tidligere fordi de blir usikre på hva ledelsen er ute etter.

Den gruppen med eldre arbeidstagere kan arbeide som mentorer, rådgivere for de yngre arbeidstagerne.  De eldre kan være sparringspartnere for yngre i prosjektarbeid og i daglige beslutningsprosesser.

Dette vil gi en omtimalisertt beslutningsprosess ved at man kan unngå å begå samme feil som tidligere har blitt gjort.  Bedriften vil raskere og mer dynamisk kunne forholde seg til endringer i markedet. 

Yngre og eldre arbeidstakere lærer av hverandre og vil på denne måten effektiv utnytte erfaringslæring, og videreformidle erfaring fra tidligere prosjekter og erfaringer.

Hvordan få nok folk i arbeid?

Alle som er interessert i samfunnets utfordringer har oppdaget at det vil bli for få hender i arbeid om noen år!

Stortingspolitikerne har i kjent stil funnet ut at dette løses ved at alle må jobbe lenger enn til 62 – 65 års alder.

Jeg har vanskelig for å forstå hvordan har politikerne tenkt å gjennomføre dette.

Alle bedrifter som foretar omorganiseringer med personellreduksjoner sender først og fremst de eldste ut.

Hva slags “icentiver” har poltikerne tenkt å innføre for å få bedriftsledere til å ansette beholde de eldre arbeidstagere?  Uten samtidig å innføre noe som vil føre til en skjevhet i arbeidsstokken.  Man beholder de gamle fordi det er opprettet for gode støtteordninger. 

Det er svært få bedrifter private eller statlige som nyansetter folk over 55 år!

For å få folk til å stå i arbeid må alle, de eldre innkludert, føle seg velkomne.  Det er altfor enkelt å si at alle skal/må jobbe lengre!  Det må samtidig foretas en holdningsendring til hvordan man skal tilrettelegge for at eldre arbeidstakere skal stå lenger i jobb.  Dette har ikke politikerne kommet med noen løsning på til nå.

Her er utfordringen til politikerne!

Hvordan unngå polarisering?

Det er veldig viktig å unngå polarisering i all debatt. 

Dette gjelder spesielt i debatter om intergrering. 

For “elementer” som ikke har interesse av en velfungerende debatt om disse temaene er nemlig ute etter en polarisering og svart hvit debatt.  Men det er vel ingenting som er helt svart hvit.

Hvordan unngår man så polarisering?

Det er faktabasert kunnskap som er grunnlaget for all sunn debatt og meningsutveksling enten den er verbal eller skriftlig.

Vi ser til stadighet enkle tabloide meningsutveksling i alle typer media.  Det ser ut til at vi blir tvunget til å stilltiende følge intetsigende lite klargjørende debatter fordi det er det som “selger”.  Men vi kan selv sørge for å skaffe oss informasjon.  Spesielt med tilgang til internett. Der kan man kontrollere samt foreta kontrollerende søk for å skaffe seg et bedre grunnlag for sin meningsdannelse.  Delta aktiv i alle foraer og debatter det du har interesse for.

Jeg var på et foredrag av PST sjef Jørn Holme her om dagen og det var virkelig givende og interessant.  Det var meget interessant å få en historisk beskrivelse av PST sin utvikling.  Spesielt med tanke på terrortrussel både nasjonalt og internasjonalt.  For å skaffe seg informasjon om hva PST engentlig gjør sjekk ut deres hjemmeside og meld deg på i deres Facebook gruppe. PST Politiet hjemmeside 

Det er viktig at vi har et velfungerende Politi og PST som kan holde kontroll med uønsket adferd fra enkeltpersoner, andre stater og organisasjoner. 

Så skaff deg fakta om alle interessante temaer før du gjør deg opp skråsikre meninger.  På den måten vil vi få en mer interessant og utviklende samfunnsdebatt.

Integrerings debatt!

Det er en underlig debatt å følge fra sidelinjen!

Det er svært få utspill i integreringsdebatten som blir behandlet på en redelig måte.  Alle opplagte ting kan alle være enige om.  Men så snart noen uttaler seg kritisk til de utfordrende sidene ved integrering så harseleres det med synspunktene istedet for å realitetsbehandle de.

Jeg mener, at når politikere eller andre debattanter uttaler seg kritisk til gjennomføring av integrering av invandrere i det norske samfunn, det være seg islamifisering eller andre utfordringer!  Må debatten gå på sak og ikke “flåsete” sammenligninger med nasismen etc.

Når noen tør å stå rakrygget å kritsere en uønsket adferd hos invandrere så blir det som regel svart med at dette er rasisme.  Men det er det overhode ikke!  Det er adferden til det enkelte individ som må og skal diskuteres og ikke hvor man opprinnelig kommer fra eller hvilken etnisk bakgrunn man har. 

Politikere må ta integreringsdebatten på alvor!  Diskutere sak og ikke latterligjøre konstruktive utspill.  Dersom ikke debatten tas på alvor kan dette være svært ødeleggende for alle positive tiltak som gjennomføres. 

Det store spørsmålet er;

Hvem har ansvar for å følge opp at enkelt tiltak som blir iverksatt virker?  Det er et veldig fokus på hvilke krav invandrere kan stille til det norske samfunnet.  Men hvem skal følge opp i de uheldige sidene?  Feks at  pliktene ikke utføres med samme selvfølgelighet.

Det kan ikke være enkelt beboere som skal eller kan ta dette ansvaret.

De som ikke tar ansvaret for å lære seg norsk slik at de kan følge med på ungenes utvikling og skolegang på en tilfredstillende måte, må følges opp.  Det er svært viktig å kunne motta og forstå den informasjonen som blir distribuert til det enkelte hjem.  

Men politikere og myndigheter synes å løpe fra dette ansvaret. 

Dersom politikere og ansvarlig myndigheter ikke tar dette på alvor vil vi kunne få en “gettofisering” av mange boområder.

Folk som ikke oppfører seg iht norske lover og regler samt viser mangel på respekt for andre mennesker må behandles og tas vare på av “samfunnet” og de organer som er politisk opprettet for dette formål. 

Det er slett ledelse og manglende konsekvens for ikke å levere, som er den største utfordringen!

Alle kan gjøre noe med dette og det enkleste er å velge politikere som kan dokumentere gjennomføringsevne av den politikken de sier vi skal ha/få!  Det andre er å delta aktivt i politiske debatter og partier for å få frem synspunktene man har.

Ledelse og lederansvar!

Hvem er ansvarlig for at enkelt personer og grupper leverer det som er satt som krav? 

Det er lederen!

Manglende ansvar for å levere iht avtale på jobb, i politikken eller generelt som menneske, kan bli en stor utfordring for vårt samfunns utvikling!

Manglende konsekvenskultur er en alvorlig trussel for å få fremgang både i næringsliv og samfunnet for øvrig.

Manglende, lite synlig eller ikke tydelig nok ledelse skaper usikkerhet.  Den som har påtatt seg lederoppgaven er ikke klar over konsekvensen ved dårlig ledelse.  “Går det så går det” er en farlig ledelsesfilosofi! 

Forventningsavklaring er svært viktig, alle innvolverte skal være klar over hva som forventes;

Det er et ledelses ansvar!

Å ha respekt for!

Man skal ha respekt for mennesker!

Det er ingen som kan forlange eller har krav på respekt for en “historie”, enten den er faglig, utviklingslære, religiøs tro eller andre meningsdannende skrifter.

En skal alltid akseptere og respektere at andre mennesker har en annen tro og livssyn enn en selv.  Man skal ikke krenke andre mennesker for deres overbevisning og/eller tro.  Men det er ingen som kan avkreve andres respekt for sine meninger eller tro.  Er man ikke enig har man lov og rett til å uttrykke uenighet uten at dette skal kunne beskrives som respektløst.

Man skal respektere at andre har andre meninger enn en selv, men ingen kan kreve respekt for sine egne meninger!

Hva er grunnlag for uenighet i politisk debatt?

Mange uoverenstemmelser har ofte sitt utgangspunkt i forskjellig ståsted mht fakta og kunnskap om emnet som diskuteres.

Kunne vi oppnådd en bedre debatt både politisk, i dagliglivet, i arbeidslivet og ellers i privatlivet dersom debatten hadde utgangspunkt i fakta basert informasjon?

Vi kunne kanskje oppnådd større grad av tverrpolitisk oppslutning om gode forslag dersom man kunne starte meningsutvekslingen fra et faktabassert grunnlag. 

Hva er fakta om saken;

Hva finnes av informasjon om emnet grunnlagt i forskning?  Hva finnes av studiesamlinger og undersøkelser forøvrig?

Politiske debatter kan lett føre til forsinkelser og utsettelser av vedtak basert på misforstått ideologisk grunnlag og sviktende fakta grunnlag.

Fakta må være utgangspunktet for alle saklige politiske diskusjoner hvor målet er å oppnå resultater.

Hva betyr uniform?

Uniformen til alle makt og myndighets utøvere i Norge skal vise at alle utøverne har et felles ståsted og uttrykk! 

Lik uniform for alle!

Den enkelte utøver skal ikke vise hvilket ideologisk, religiøst eller personlig utgangspunkt eller preferanse en har.

De skal stå for en felles plattform, trygghet og tillit til alle innbyggere uavhengig av personlige preferanser!

Sikre likebehandling for alle under alle forhold og situasjoner.

Hva den sosialistiske regjeringen og politidirektøren ønsker å oppnå ved å gi tillatelse til bruk av hijab til politiuniformen, virker uklart.

Er det nok et bevis på regjeringens misforståtte snillisme i integreringspolitikken?

Andre politikere har tatt til orde for forbud mot hijab i uniformerte yrker, skoler og ellers i andre yrker.  Men disse blir kun “tiet ihjel”!

Det kan ikke føres en normal meningsutveksling om temaet!  Skyldes det feighet eller forsøker vi å unngå realitetene i denne utfordringene?  Eller bygger det på misfortåelse om betydningen av hodeplagget?

Hva slags berikelse skal dette gi?

Jeg tror dette er en beslutning fattet på meget sviktende grunnlag. 

Jeg tror slett ikke samfunnet skal rette seg etter ønsket fra en gruppe arbeidstagere som ikke kan akseptere en ellers meget liberal “dresscode” som gjelder i næringslivet generelt.

Hold uniformen ren!

Hvordan skaper vi nye arbeidsplasser?

Det er på tide med nytt tankegods hos politikere.

Hvordan skaper vi nye arbeidsplasser og får økt satsing på forskning/utvikling og inovasjon.

Jeg tror politikere må lage nye visjoner og strategier!

Politikerne må sørge for en effektiv finansiering  slik ferdigstilling av gode forskningsresultater fra våre utdanningsentra blir mulig. 

Samtidig som de pøser inn midler i eksisterende bedrifter, for å bevare, burde det være like opplagt å investere “tilstrekkelig” med midler i helt nye fremtidsrettede bedrifter.

NTNU miljøets forskningsresultater la grunnlag for 7 nye bedriftsetableringer i 2008.  Dette antallet kunne lett vært doblet med beskjedne midler. (Iht uttalelse fra professor Karl Klingsheim/NTNU og adm dir NTNU Technology Transfer AS i Debatt & Innlegg DN tor 22 jan 09).

Politikere på alle nivå sitter på nøkkelen til å bringe lovende forskningsresultater fra forskningsrapporter frem til fullskala pilotanalegg og til nye bedriftsetableringer.  La alle investorer som tar tak i denne type utfordringer få nødvendige gunstige skatte- og avskrivningsordninger.  Da vil kunne sikre at slike inovative forskningsresultater blir kvalitetssikret og testet før lansering.

Det må skapes en sentral database/portal over all inovative forskningsresultater fra alle våre utdanningsinstitusjoner.

På den måten vil alle politikere og investorer kunne skaffe seg oversikt over potensielle forskningsresultater, som igjen kan gi nye arbeidsplasser.

I tillegg må det lages gode incentivordninger for næringslivet!  Da vil vi oppnå at de øker fokus på forskning og inovasjon både fra egen bedrift og fra våre utdanningsinstitusjoner.

Foreldre ansvar!

Etter hærverket som er utført i byen de siste dager undrer jeg på; Hvor kommer foreldreansvaret inn?

Er det virkelig samfunnet som bærer alt ansvar?

Det er viktig at politikerne legger forholdene til rette for at alle skal få samme muligheter til å realisere seg selv. 

Men et viktig punkt må ikke glemmes i debatten, og det er;

Alle må ha klare grenser, lære seg ansvar og respekt for folk og dyr.

Hvem har ansvaret for disse grunnleggende ferdighetene?

FORELDRENE!