Ja, det er et spørsmål om parkeringsområder (parkeringshus over og under bakken) i Hverven området og noen som er villig til å ta utfordringen med å lage et slikt kommersielt tilbud ut av denne ideen.
Kan Oslo kommune legge forholdene til rette for å få dette på plass?
Hva kreves for å komme i gang?
Jeg tror det er kun et samarbeid mellom et folkekrav og et politisk samarbeid.
For meg ser det ut til at det må på plass en pressgruppe!
Hva med en Facebookgruppe?
Søndre Nordstrand Høyre vil se på mulighetene for å ha dette som en valgkampsak i kommende kommunevalgkamp i 2011.

Hovedoppgaven for denne perioden vil bli å bygge opp aktiviteter og en organisasjon som vil gi flere høyrestemmer i Søndre Nordstrand (SN) i 2011 enn i valget i 2007.

Hva vi skal gjøre og hvordan blir et spennende samarbeid.  Vi i styret trenger all den hjelp, støtte og innspill fra alle interesserte medlemmer og støttespillere, som vi kan få. Vi trenger forslag til aktiviteter som vil gjøre Høyre bedre kjent i bydelen.  Først og fremst vil vi jobbe med saker i en positiv setting. 

Selvsagt skal vi kjempe for gode saker, men det viktig at vi er optimistiske og positive når vi markedsfører oss.  Alle innspill bør være konstruktive.  Alle forslag bør innkludere et forslag til løsning(er) til noe vi mener kan tjene byen og bydelen bedre enn andres forslag og løsninger.

Alle forslag er velkomne, store som små. 

SNH trenger alle høyremedlemmer som vil gjøre noe for SN.

Det vil tidlig etter Oslo Høyres årsmøte 22 –23 jan 2010 bli klart hvilke 3 – 5 saker som Oslo Høyre vil kjempe for mot valget i 2011.

Gå inn på Oslo Høyres nettside for informasjon om møter, aktiviteter og kurs etc. Ta kontakt og/eller møt opp på medlemsmøter og aktiviter.

Valgkampen 2011 har med andre allerede startet.  Det vil kreve en kejmpeinnsats av alle for at vi skal beholde makten i rådhuset etter valget i 2011.  SNH må se på nye måter å vinne tilbake gamle velgere og eventuelt få tak i nye velgergrupper.  De som mener at fortsatt Høyre dominans i Oslo og mulig høyre styrt bydelsutvalg i SN etter valget i 2011 må ta kontakt.

Jeg tror det er systemet, kontrollen og oppfølgingen fra alle parter som ikke fungerer.  Denne konklusjonen behøver ikke være helt korrekt, men ihvertfall like korrekt som å påstå at dagens ordning er "feil".

Det er bedrifter som har gjennomført oppfølging av sykelønnsordningen til punkt og prikke og mener de har fått kontroll på sitt sykefravær og fått det ned til et akseptabelt nivå samt fått en friskere arbeidsstokk.  De har fulgt opp sine ansatte og økt innsatsen på bedriftshelsetjenesten og fulgt opp de sykemeldte iht intensjonene i sykelønnsordningen.

Kanskje alle parter skulle ta eksisterende sykelønnsordning og følge den opp nøye og etter intensjonene, for å se om ikke man får redusert samt bedre kontroll på sykefraværet på den måten. 

Land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med Sverige og Finland bruker det dobbelte og tredobbelte per ansatt i bedrifthelsetjeneste.  Kanskje det kunne være noe å lære av hva de gjør med bedrifthelsetjenesten uten med en gang å se på innføring av karensdager, som eneste løsning, for å få kontroll på sykefraværet.

Jeg tror det er viktig at alle gjennomfører en kvalitetskontroll av hvordan man følger opp eksisterende sykelønnsordning for å se om det kanskje kan være at løsningen ligger i bedre oppfølging og kontroll.  Sist men ikke minst bør bedrifter private, statlig og kommunale, se om det ikke skal legges mer vekt på "H`en" i HMS slik at det ikke bare blir et kontroll organ for å rapportere sykefravær.

Før en har prøvd og kvalitetssikret dagens ordning og ut fra det ser at den er mangelfull og må endres tror jeg vi skal fokusere på å bruke dagens ordning fullt ut på alle nivå.

Misbruk må det iverksettes effektive tiltak for å redusere fordi det ødelegger en velferdsordning som skal ta vare på oss alle ved behov.

Hva går gjennom hodet på folk som slenger søppel, vaskemaskiner og andre husholdningsapaprater, utstyr, søppel og hageavfall rett ut i naturen?

Se vedlagte artikkel (link nedenfor,) som stod i Norstrand Blad 1 des 09, og er skrevet av Øystein Dahl Johansen.

http://noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091201/NYHETER/712019999/1196

Hva må til for å lære/forklare beboerne i området og i Oslo at det er gratis å levere inn søppel, hvitevarer og elektronikk på kommunens mottakssentraler f.eks Grønmo og elektriske utstyr hos en hvilken som helst elektrisk forretning?

Stenbråtveien på Mortensrud i Søndre Nordstrand har vært gjenstand for “miljøkriminalitet” i en årrekkke.  Stenbråtveien har vært ryddet gjentatte ganger de siste 10 – 15 år, både som dugnad av frivillige og nå av Park og Idrett.  Søndre Nordstrand Høyre ryddet opp og kjørte vekk 5 tilhengere med skrot og søppel fra Stenbråtveien som en rusken aksjon en vår, (stod omtalt i Nordstrand Blad). Kommunen og friluftsetaten burde kunne få bruke sine resursser på langt mer fornuftig måte enn å rydde opp etter “miljøsvin” (folk).

Spørsmålet er;  Hva er det disse menneskene ikke har fått med seg, og hva slags logikk er det de bruker? 

Det er virkelig behov for intensivering av holdningskapende miljøengasjement på en bred front.  Miljø må tydeligvis enda mer på dagsorden i alle fora; i hjemmet, skole, forreninger, arbeidsplasser, butikksenter og i alle kommunale og statlige etablisement.

Dersom du skulle observere slike miljøsvin ta bilde og kontakt politiet!

Men det er for lett å stille spørsmålet; Men hva kan jeg gjøre med det?  Underforstått at jeg ikke har nok “tyngde”, kontakter, kunnskaper eller myndighet til å gjøre noen forskjell.

Det er imidlertid slik at det er INGEN som alene kan endre noe annet enn egen aktivitet i stor grad.  Men ved å ta initiativ, bygge relasjoner, ta kontakt med andre i dine omgivelser og skap engasjement for dine forslag til bedringer, kan du gjøre en STOR forskjell.

Har du forslag til aktiviteter for å bedre ditt nærmiljø, foreninger, fritids- og idrettsaktiviteter, skolemiljø eller politiske aktiviteter.  Finn ut hva du selv vil og kan bidra med og tilby dette i dine omgivelser.

I virkeligheten så er det store muligheter, men de kommer ikke til deg.  Du må ut og “høste” de.

Du kan være den som gjør den lille forskjellen til at “snøballen” faktisk begynner å rulle.

Engasjement kan brukes og beskrive mange ting og forhold, både ansettelsesforhold og økonomiske forpliktelser, men også å beskrive dagligdagse aktivitets- og samlivsforhold.

I det daglig er vi omgitt av “krav” om å vise engasjement eller å være engasjert! Men hva betyr engasjement egentlig?  På det personlige plan synes jeg det viktigste er å være engasjert i betydningen; å være begeistret og grepet!

Hvordan blir vi engasjert; de fleste blir begeistret og grepet ved å kunne få utfordret sin kompetanse enten det er på det teoretiske eller det praktiske plan.  Enten privat eller i jobbsammenheng.

Det kreves tydelig kommunikasjon fra deg selv til dine omgivelser for hva det er som gjør deg engasjert og aktiv.  Fortell alle du omgås klart og tydelig hva det er som gjør at du blir engasjert. Er det; utfordringer, tillit, åpenhet, konstruktive tilbakemeldinger eller er det muligheter for å prøve og feile og fortsatt gå videre uten å grave seg ned i hva som gikk feil.  Eller er det muligheten til å ta initiativ foreslå endringer samt utarbeide forslag til løsninger som driver deg og gjør deg engasjert.

Det er menneskelig å feile!  Eventuelle feil skal være startskuddet for neste aktivitet ved at man har lært av feilen og ikke gjentar den.  Feil er noe man skal lære av. Registrere det man kan bruke å slette resten ikke bruke tid til dvele ved det som gikk galt. 

Det er “lov” å være engasjert uansett hva du driver med og det er din plikt å gi beskjed når noen påvirker deg slik at du mister din begeistring.

Ikke brenn inne med noe slik at det går ut over ditt engasjement. 

Utfordringen er mere hvordan klare å holde motivasjon oppe både på det personlige, familie-, arbeids- og fritidsmessige plan.

Det er et stadig sterkere krav fra alle om at man må være motivert for å bli ferdig med eller å gjøre ditt eller datt.  Hvem er så ansvarlig for å sørge for at vi er motivert i alle settinger gjennom alle sesonger og aktiviteter.

Det er beklageligvis ingen andre enn en selv som kan sørge for at man er motivert for de til enhver tid forestående aktiviteter.  Men hva er så definisjon på motivasjon; “en psykologisk samlebetegnelse for krefter som har med igangsettelse og dirigering av adferd å gjøre.”

Med andre ord når man først har bestemt seg for å gjøre noe så må man sørge for å ha det gøy!  Alt kan være gøy dersom du bestemmer at det skal være det! Med andre ord så er det du selv som er din beste, billigste og faktisk eneste riktige motivator eller “coach”.  Omgivelsene kan gi deg motivasjon, men det er du selv som må utnytte mulighetene som ligger der.  Det er med andre ord ikke noen start og stopp mht å være motivert, man må tenke positivt og ha det gøy, for på den måten holde motivasjon oppe.  Det er viktigst for en selv og egen respekt, men ved å være glad og motivert sprer du engesjement og glede i dine omgivelser.

Hver gang det er beslutninger som er “vanskelige” eller ubehagelige mht plassering så ser det ut til at Søndre Nordstrand er et naturlig valg for alle partier.  Jeg er mest skuffet over den fullstendige mangel på sympati som mitt parti Høyre viser for området.

Byråden(t) finner ingen åpning for å vurdere andre alternativer for plassering av “gode” miljø tiltak.

Det være seg Biogass eller Biobrensel utvidelser, for å forskyne resten av Oslo med fjernvarme.

Eller søppelfyllinga på "Grønmo”, som skulle vært nedlagt for snart 20 år siden, men som fortsatt ikke skal tilbakeføres marka, eller?

Avstanden til “sentrale “og “viktige” områder (det er områder vest for Akerselva) i Oslo er stor nok så man slipper å “se” problemene.

Byråd og Bystyret bruker området som en teknologisk, demagogisk “utviklingsmessig” og eksperimentellt område.  Når tom Bellona/Zero representanter mener at befolkningen skal være stolte av å få en Bio anlegg plassert midt inni eller tett inntil bolig-, frilufts- og markaområdet slutter man å bli overrasket (ref Nordstrand Blad, debatt tor 18 jun 09).

Det skal bygges et “tårn” som blir 50 m høyt og dette plasseres midt i et definert, regulert frilufts- parkområde, som ikke vil være skjemmende for bruker og/eller beboerne 150 m unna.  Fantastisk innlevelse!

Det er sikkert opplagt for alle som sitter i sentrale posisjoner og som knapt vet hvor Søndre Nordstrand er!

Men den “store” potensielle støtten som Oslo Høyre kunne få på Søndre Nordstrand ved stortingsvalget vil bli vanskelig å motivere for.

I bedrifter med en hierarkisk oppbygd organisasjon vil organisasjonen ofte bli statisk.  De som er ledere vil være ledere til de slutter blir oppsagt eller at det gjennomføres en omorgansiering som sørger for  endringer.

Men dersom bedrifter løfter denne utfordringen og har en mer dynamisk tilnærming til problemet kan en gjøre mye uten at det blir en trussel, men i stedet en mulighet for alle. 

Eldre arbeidstagere med lang erfaring og solid realkompetanse må/skal utnyttes til bedriftens beste.  Det vil si at man i  utviklingsprogrammene for de ansatte legger opp til muligheter for de unge til å overta lederroller samtidig som de eldre fortsatt får utfordringer. 

Det kan gjøres ved at eldre arbeidstagere tas ut av det daglige ansvarsområdet og/eller lederrolle og settes i en friere rolle. 

Det er også svært viktig at ledelsen skaper forankring hos de ansatte for hva man har som målsettning og vil oppnå med sin visjon og strategi. Uten en slik forankring vil det være en fare for at man får en internforkusering blant de ansatte.  Internfokusering kan bli svært ødeleggende for utviklingen i bedriften og medføre en redusert effektivisering og med en dårligere “bunnlinje”.  De ansatte vil ikke bli like kreative som tidligere fordi de blir usikre på hva ledelsen er ute etter.

Den gruppen med eldre arbeidstagere kan arbeide som mentorer, rådgivere for de yngre arbeidstagerne.  De eldre kan være sparringspartnere for yngre i prosjektarbeid og i daglige beslutningsprosesser.

Dette vil gi en omtimalisertt beslutningsprosess ved at man kan unngå å begå samme feil som tidligere har blitt gjort.  Bedriften vil raskere og mer dynamisk kunne forholde seg til endringer i markedet. 

Yngre og eldre arbeidstakere lærer av hverandre og vil på denne måten effektiv utnytte erfaringslæring, og videreformidle erfaring fra tidligere prosjekter og erfaringer.