Integrerings debatt!

Det er en underlig debatt å følge fra sidelinjen!

Det er svært få utspill i integreringsdebatten som blir behandlet på en redelig måte.  Alle opplagte ting kan alle være enige om.  Men så snart noen uttaler seg kritisk til de utfordrende sidene ved integrering så harseleres det med synspunktene istedet for å realitetsbehandle de.

Jeg mener, at når politikere eller andre debattanter uttaler seg kritisk til gjennomføring av integrering av invandrere i det norske samfunn, det være seg islamifisering eller andre utfordringer!  Må debatten gå på sak og ikke “flåsete” sammenligninger med nasismen etc.

Når noen tør å stå rakrygget å kritsere en uønsket adferd hos invandrere så blir det som regel svart med at dette er rasisme.  Men det er det overhode ikke!  Det er adferden til det enkelte individ som må og skal diskuteres og ikke hvor man opprinnelig kommer fra eller hvilken etnisk bakgrunn man har. 

Politikere må ta integreringsdebatten på alvor!  Diskutere sak og ikke latterligjøre konstruktive utspill.  Dersom ikke debatten tas på alvor kan dette være svært ødeleggende for alle positive tiltak som gjennomføres. 

Det store spørsmålet er;

Hvem har ansvar for å følge opp at enkelt tiltak som blir iverksatt virker?  Det er et veldig fokus på hvilke krav invandrere kan stille til det norske samfunnet.  Men hvem skal følge opp i de uheldige sidene?  Feks at  pliktene ikke utføres med samme selvfølgelighet.

Det kan ikke være enkelt beboere som skal eller kan ta dette ansvaret.

De som ikke tar ansvaret for å lære seg norsk slik at de kan følge med på ungenes utvikling og skolegang på en tilfredstillende måte, må følges opp.  Det er svært viktig å kunne motta og forstå den informasjonen som blir distribuert til det enkelte hjem.  

Men politikere og myndigheter synes å løpe fra dette ansvaret. 

Dersom politikere og ansvarlig myndigheter ikke tar dette på alvor vil vi kunne få en “gettofisering” av mange boområder.

Folk som ikke oppfører seg iht norske lover og regler samt viser mangel på respekt for andre mennesker må behandles og tas vare på av “samfunnet” og de organer som er politisk opprettet for dette formål. 

Det er slett ledelse og manglende konsekvens for ikke å levere, som er den største utfordringen!

Alle kan gjøre noe med dette og det enkleste er å velge politikere som kan dokumentere gjennomføringsevne av den politikken de sier vi skal ha/få!  Det andre er å delta aktivt i politiske debatter og partier for å få frem synspunktene man har.

Ledelse og lederansvar!

Hvem er ansvarlig for at enkelt personer og grupper leverer det som er satt som krav? 

Det er lederen!

Manglende ansvar for å levere iht avtale på jobb, i politikken eller generelt som menneske, kan bli en stor utfordring for vårt samfunns utvikling!

Manglende konsekvenskultur er en alvorlig trussel for å få fremgang både i næringsliv og samfunnet for øvrig.

Manglende, lite synlig eller ikke tydelig nok ledelse skaper usikkerhet.  Den som har påtatt seg lederoppgaven er ikke klar over konsekvensen ved dårlig ledelse.  “Går det så går det” er en farlig ledelsesfilosofi! 

Forventningsavklaring er svært viktig, alle innvolverte skal være klar over hva som forventes;

Det er et ledelses ansvar!

Å ha respekt for!

Man skal ha respekt for mennesker!

Det er ingen som kan forlange eller har krav på respekt for en “historie”, enten den er faglig, utviklingslære, religiøs tro eller andre meningsdannende skrifter.

En skal alltid akseptere og respektere at andre mennesker har en annen tro og livssyn enn en selv.  Man skal ikke krenke andre mennesker for deres overbevisning og/eller tro.  Men det er ingen som kan avkreve andres respekt for sine meninger eller tro.  Er man ikke enig har man lov og rett til å uttrykke uenighet uten at dette skal kunne beskrives som respektløst.

Man skal respektere at andre har andre meninger enn en selv, men ingen kan kreve respekt for sine egne meninger!

Hva er grunnlag for uenighet i politisk debatt?

Mange uoverenstemmelser har ofte sitt utgangspunkt i forskjellig ståsted mht fakta og kunnskap om emnet som diskuteres.

Kunne vi oppnådd en bedre debatt både politisk, i dagliglivet, i arbeidslivet og ellers i privatlivet dersom debatten hadde utgangspunkt i fakta basert informasjon?

Vi kunne kanskje oppnådd større grad av tverrpolitisk oppslutning om gode forslag dersom man kunne starte meningsutvekslingen fra et faktabassert grunnlag. 

Hva er fakta om saken;

Hva finnes av informasjon om emnet grunnlagt i forskning?  Hva finnes av studiesamlinger og undersøkelser forøvrig?

Politiske debatter kan lett føre til forsinkelser og utsettelser av vedtak basert på misforstått ideologisk grunnlag og sviktende fakta grunnlag.

Fakta må være utgangspunktet for alle saklige politiske diskusjoner hvor målet er å oppnå resultater.