Jeg ble på årsmøtet 24 nov valgt til leder av Søndre Nordstrand Høyre (SNH) for de neste to år, eller frem til kommune og fylkestingsvalget i 2011.
Hovedoppgaven for denne perioden vil bli å bygge opp aktiviteter og en organisasjon som vil gi flere høyrestemmer i Søndre Nordstrand (SN) i 2011 enn i valget i 2007.
Det synes som om debatten rundt vår eksisterende sykelønnsordning har konkludert med at dagens ordning har spilt fallitt og er mer eller mindre skyld i økt langtidssykefravær. Statistikk viser at korttidssykefraværet har vært mer eller mindre konstant i den siste 10 års perioden. Hva er det så ved sykelønnsordningen som svikter når langtidssykefraværet øker?
Det er med undring man leser beslutninger tatt av Byråd, byråder og bystyret i Oslo.
Hver gang det er beslutninger som er “vanskelige” eller ubehagelige mht plassering så ser det ut til at Søndre Nordstrand er et naturlig valg for alle partier. Jeg er mest skuffet over den fullstendige mangel på sympati som mitt parti Høyre viser for området.
Byråden(t) finner ingen åpning for å vurdere andre alternativer for plassering av “gode” miljø tiltak.
Det være seg Biogass eller Biobrensel utvidelser, for å forskyne resten av Oslo med fjernvarme.
Eller søppelfyllinga på "Grønmo”, som skulle vært nedlagt for snart 20 år siden, men som fortsatt ikke skal tilbakeføres marka, eller?
Avstanden til “sentrale “og “viktige” områder (det er områder vest for Akerselva) i Oslo er stor nok så man slipper å “se” problemene.
Byråd og Bystyret bruker området som en teknologisk, demagogisk “utviklingsmessig” og eksperimentellt område. Når tom Bellona/Zero representanter mener at befolkningen skal være stolte av å få en Bio anlegg plassert midt inni eller tett inntil bolig-, frilufts- og markaområdet slutter man å bli overrasket (ref Nordstrand Blad, debatt tor 18 jun 09).
Det skal bygges et “tårn” som blir 50 m høyt og dette plasseres midt i et definert, regulert frilufts- parkområde, som ikke vil være skjemmende for bruker og/eller beboerne 150 m unna. Fantastisk innlevelse!
Det er sikkert opplagt for alle som sitter i sentrale posisjoner og som knapt vet hvor Søndre Nordstrand er!
Men den “store” potensielle støtten som Oslo Høyre kunne få på Søndre Nordstrand ved stortingsvalget vil bli vanskelig å motivere for.
Alle som er interessert i samfunnets utfordringer har oppdaget at det vil bli for få hender i arbeid om noen år!
Stortingspolitikerne har i kjent stil funnet ut at dette løses ved at alle må jobbe lenger enn til 62 – 65 års alder.
Jeg har vanskelig for å forstå hvordan har politikerne tenkt å gjennomføre dette.
Alle bedrifter som foretar omorganiseringer med personellreduksjoner sender først og fremst de eldste ut.
Hva slags “icentiver” har poltikerne tenkt å innføre for å få bedriftsledere til å ansette beholde de eldre arbeidstagere? Uten samtidig å innføre noe som vil føre til en skjevhet i arbeidsstokken. Man beholder de gamle fordi det er opprettet for gode støtteordninger.
Det er svært få bedrifter private eller statlige som nyansetter folk over 55 år!
For å få folk til å stå i arbeid må alle, de eldre innkludert, føle seg velkomne. Det er altfor enkelt å si at alle skal/må jobbe lengre! Det må samtidig foretas en holdningsendring til hvordan man skal tilrettelegge for at eldre arbeidstakere skal stå lenger i jobb. Dette har ikke politikerne kommet med noen løsning på til nå.
Her er utfordringen til politikerne!
Det er veldig viktig å unngå polarisering i all debatt.
Dette gjelder spesielt i debatter om intergrering.
For “elementer” som ikke har interesse av en velfungerende debatt om disse temaene er nemlig ute etter en polarisering og svart hvit debatt. Men det er vel ingenting som er helt svart hvit.
Hvordan unngår man så polarisering?
Det er faktabasert kunnskap som er grunnlaget for all sunn debatt og meningsutveksling enten den er verbal eller skriftlig.
Vi ser til stadighet enkle tabloide meningsutveksling i alle typer media. Det ser ut til at vi blir tvunget til å stilltiende følge intetsigende lite klargjørende debatter fordi det er det som “selger”. Men vi kan selv sørge for å skaffe oss informasjon. Spesielt med tilgang til internett. Der kan man kontrollere samt foreta kontrollerende søk for å skaffe seg et bedre grunnlag for sin meningsdannelse. Delta aktiv i alle foraer og debatter det du har interesse for.
Jeg var på et foredrag av PST sjef Jørn Holme her om dagen og det var virkelig givende og interessant. Det var meget interessant å få en historisk beskrivelse av PST sin utvikling. Spesielt med tanke på terrortrussel både nasjonalt og internasjonalt. For å skaffe seg informasjon om hva PST engentlig gjør sjekk ut deres hjemmeside og meld deg på i deres Facebook gruppe. PST Politiet hjemmeside
Det er viktig at vi har et velfungerende Politi og PST som kan holde kontroll med uønsket adferd fra enkeltpersoner, andre stater og organisasjoner.
Så skaff deg fakta om alle interessante temaer før du gjør deg opp skråsikre meninger. På den måten vil vi få en mer interessant og utviklende samfunnsdebatt.
Det er en underlig debatt å følge fra sidelinjen!
Det er svært få utspill i integreringsdebatten som blir behandlet på en redelig måte. Alle opplagte ting kan alle være enige om. Men så snart noen uttaler seg kritisk til de utfordrende sidene ved integrering så harseleres det med synspunktene istedet for å realitetsbehandle de.
Jeg mener, at når politikere eller andre debattanter uttaler seg kritisk til gjennomføring av integrering av invandrere i det norske samfunn, det være seg islamifisering eller andre utfordringer! Må debatten gå på sak og ikke “flåsete” sammenligninger med nasismen etc.
Når noen tør å stå rakrygget å kritsere en uønsket adferd hos invandrere så blir det som regel svart med at dette er rasisme. Men det er det overhode ikke! Det er adferden til det enkelte individ som må og skal diskuteres og ikke hvor man opprinnelig kommer fra eller hvilken etnisk bakgrunn man har.
Politikere må ta integreringsdebatten på alvor! Diskutere sak og ikke latterligjøre konstruktive utspill. Dersom ikke debatten tas på alvor kan dette være svært ødeleggende for alle positive tiltak som gjennomføres.
Det store spørsmålet er;
Hvem har ansvar for å følge opp at enkelt tiltak som blir iverksatt virker? Det er et veldig fokus på hvilke krav invandrere kan stille til det norske samfunnet. Men hvem skal følge opp i de uheldige sidene? Feks at pliktene ikke utføres med samme selvfølgelighet.
Det kan ikke være enkelt beboere som skal eller kan ta dette ansvaret.
De som ikke tar ansvaret for å lære seg norsk slik at de kan følge med på ungenes utvikling og skolegang på en tilfredstillende måte, må følges opp. Det er svært viktig å kunne motta og forstå den informasjonen som blir distribuert til det enkelte hjem.
Men politikere og myndigheter synes å løpe fra dette ansvaret.
Dersom politikere og ansvarlig myndigheter ikke tar dette på alvor vil vi kunne få en “gettofisering” av mange boområder.
Folk som ikke oppfører seg iht norske lover og regler samt viser mangel på respekt for andre mennesker må behandles og tas vare på av “samfunnet” og de organer som er politisk opprettet for dette formål.
Det er slett ledelse og manglende konsekvens for ikke å levere, som er den største utfordringen!
Alle kan gjøre noe med dette og det enkleste er å velge politikere som kan dokumentere gjennomføringsevne av den politikken de sier vi skal ha/få! Det andre er å delta aktivt i politiske debatter og partier for å få frem synspunktene man har.
Mange uoverenstemmelser har ofte sitt utgangspunkt i forskjellig ståsted mht fakta og kunnskap om emnet som diskuteres.
Kunne vi oppnådd en bedre debatt både politisk, i dagliglivet, i arbeidslivet og ellers i privatlivet dersom debatten hadde utgangspunkt i fakta basert informasjon?
Vi kunne kanskje oppnådd større grad av tverrpolitisk oppslutning om gode forslag dersom man kunne starte meningsutvekslingen fra et faktabassert grunnlag.
Hva er fakta om saken;
Hva finnes av informasjon om emnet grunnlagt i forskning? Hva finnes av studiesamlinger og undersøkelser forøvrig?
Politiske debatter kan lett føre til forsinkelser og utsettelser av vedtak basert på misforstått ideologisk grunnlag og sviktende fakta grunnlag.
Fakta må være utgangspunktet for alle saklige politiske diskusjoner hvor målet er å oppnå resultater.
Uniformen til alle makt og myndighets utøvere i Norge skal vise at alle utøverne har et felles ståsted og uttrykk!
Lik uniform for alle!
Den enkelte utøver skal ikke vise hvilket ideologisk, religiøst eller personlig utgangspunkt eller preferanse en har.
De skal stå for en felles plattform, trygghet og tillit til alle innbyggere uavhengig av personlige preferanser!
Sikre likebehandling for alle under alle forhold og situasjoner.
Hva den sosialistiske regjeringen og politidirektøren ønsker å oppnå ved å gi tillatelse til bruk av hijab til politiuniformen, virker uklart.
Er det nok et bevis på regjeringens misforståtte snillisme i integreringspolitikken?
Andre politikere har tatt til orde for forbud mot hijab i uniformerte yrker, skoler og ellers i andre yrker. Men disse blir kun “tiet ihjel”!
Det kan ikke føres en normal meningsutveksling om temaet! Skyldes det feighet eller forsøker vi å unngå realitetene i denne utfordringene? Eller bygger det på misfortåelse om betydningen av hodeplagget?
Hva slags berikelse skal dette gi?
Jeg tror dette er en beslutning fattet på meget sviktende grunnlag.
Jeg tror slett ikke samfunnet skal rette seg etter ønsket fra en gruppe arbeidstagere som ikke kan akseptere en ellers meget liberal “dresscode” som gjelder i næringslivet generelt.
Hold uniformen ren!
Det er på tide med nytt tankegods hos politikere.
Hvordan skaper vi nye arbeidsplasser og får økt satsing på forskning/utvikling og inovasjon.
Jeg tror politikere må lage nye visjoner og strategier!
Politikerne må sørge for en effektiv finansiering slik ferdigstilling av gode forskningsresultater fra våre utdanningsentra blir mulig.
Samtidig som de pøser inn midler i eksisterende bedrifter, for å bevare, burde det være like opplagt å investere “tilstrekkelig” med midler i helt nye fremtidsrettede bedrifter.
NTNU miljøets forskningsresultater la grunnlag for 7 nye bedriftsetableringer i 2008. Dette antallet kunne lett vært doblet med beskjedne midler. (Iht uttalelse fra professor Karl Klingsheim/NTNU og adm dir NTNU Technology Transfer AS i Debatt & Innlegg DN tor 22 jan 09).
Politikere på alle nivå sitter på nøkkelen til å bringe lovende forskningsresultater fra forskningsrapporter frem til fullskala pilotanalegg og til nye bedriftsetableringer. La alle investorer som tar tak i denne type utfordringer få nødvendige gunstige skatte- og avskrivningsordninger. Da vil kunne sikre at slike inovative forskningsresultater blir kvalitetssikret og testet før lansering.
Det må skapes en sentral database/portal over all inovative forskningsresultater fra alle våre utdanningsinstitusjoner.
På den måten vil alle politikere og investorer kunne skaffe seg oversikt over potensielle forskningsresultater, som igjen kan gi nye arbeidsplasser.
I tillegg må det lages gode incentivordninger for næringslivet! Da vil vi oppnå at de øker fokus på forskning og inovasjon både fra egen bedrift og fra våre utdanningsinstitusjoner.
Etter hærverket som er utført i byen de siste dager undrer jeg på; Hvor kommer foreldreansvaret inn?
Er det virkelig samfunnet som bærer alt ansvar?
Det er viktig at politikerne legger forholdene til rette for at alle skal få samme muligheter til å realisere seg selv.
Men et viktig punkt må ikke glemmes i debatten, og det er;
Alle må ha klare grenser, lære seg ansvar og respekt for folk og dyr.
Hvem har ansvaret for disse grunnleggende ferdighetene?
FORELDRENE!
Siste kommentarer