Alle “vet” at fysisk aktivitet er sunt for både kropp og sjel. Hvor enkelt dette kan gjennomføres og læres ble demonstrert i programmet Ut i naturen på NRK1 tir 06 jan 09. Ut i naturen
Historien er om en far som tar sin 6 år gamle sønn Ragnar på oppdagelsesreise ut i naturen. De hadde fine turer med og uten overnatting i naturen der de bor. Turene gikk fra sjø til fjell.
Ta ungene med ut i naturen slik at de får anledning til å oppdage dyreliv og planter. Samtidig får de fysisk trening og frisk luft. De får også lære seg nye ferdigheter, kle seg riktig, lage sikre ildsteder (når det er lov), lage mat og spise ute, overnatte i telt, gapahuk eller under åpen himmel. På denne måten får de oppleve gleden av å være ute i naturen under forskjellige forhold.
Dette er en effektiv, lærerik og billig form for fysisk fostring. Nye generasjoner vil på en praktisk måte lære seg å ta vare på naturen. Med andre ord miljøopplæring på en praktisk og morsom måte.
Heilt enig med deg i dette.
Eg har sjølv vokse opp i nærheten av naturen å veit å sette pris på den. Eg har vore på elgjakt sidan eg var liten gut og brå stoppar faktisk bilen enda når eg ser ein elg. Eg syns dei er så fantastiske, enda eg har sett hundrevis av dei. Når eg kjem tilbake til heimtraktene mine i Vest Telemark å ser fjølla blir eg nesten litt yr. Oppe på fjellet kan eg gå i mange timar uten mat. Det er ein egen ro og noko eiget med å sjå utover fjøllheimen. Det å sita ved eit stille fjøllvaten og fiske mens sola går ned med selskap av eit knitrande bål og fiskevak kan ikkje målast i pengar. Men det som er sikkert er at det er rein «medisin».
No har eg nettopp blitt pappa å ser fram til å kunne ta med vesle gut ut på tur:)
Har selv 2 gutter 3 og 4 år, som jeg tar med meg om mulig hver søndag ut i skogen. Vi går samme rute hver gang og de har blitt godt kjent og veldig trygge der. Vi møter mange mennesker, og har de hund spør gutta om de får klappe dem. Vi møter eldre mnnesker som lyser opp når de ser at det er barn i skogen. De tar seg tid til å fortelle gutta mine om naturens finurligheter. For en tid tilbake så hadde jeg kun med yngste mann, det var mye snø så turen ble kort. Etter vi hadde grillet pølsene våre skulle vi slukke bålet. Jeg hev på snø og Elias så på med store øyne, men startet snart å ha snø på bålet han også. Neste søndag var storebror Robin med og etter pølsegrilling skulle bålet slukkes. Elias begynte å legge på snø og storebror gjorde store øyne. Elias så dette og var ikke så rent lite stolt. Så ut i skogen det er godt for store som små 🙂
Eller som Fleksnes sa det «Ut i marka opp i trærne, helsa vinker i det fjærne».