Måned: juni 2009

Utvikling av Søndre Nordstrand, Oslo

Det er med undring man leser beslutninger tatt av Byråd, byråder og bystyret i Oslo. 

Hver gang det er beslutninger som er “vanskelige” eller ubehagelige mht plassering så ser det ut til at Søndre Nordstrand er et naturlig valg for alle partier.  Jeg er mest skuffet over den fullstendige mangel på sympati som mitt parti Høyre viser for området.

Byråden(t) finner ingen åpning for å vurdere andre alternativer for plassering av “gode” miljø tiltak.

Det være seg Biogass eller Biobrensel utvidelser, for å forskyne resten av Oslo med fjernvarme.

Eller søppelfyllinga på "Grønmo”, som skulle vært nedlagt for snart 20 år siden, men som fortsatt ikke skal tilbakeføres marka, eller?

Avstanden til “sentrale “og “viktige” områder (det er områder vest for Akerselva) i Oslo er stor nok så man slipper å “se” problemene.

Byråd og Bystyret bruker området som en teknologisk, demagogisk “utviklingsmessig” og eksperimentellt område.  Når tom Bellona/Zero representanter mener at befolkningen skal være stolte av å få en Bio anlegg plassert midt inni eller tett inntil bolig-, frilufts- og markaområdet slutter man å bli overrasket (ref Nordstrand Blad, debatt tor 18 jun 09).

Det skal bygges et “tårn” som blir 50 m høyt og dette plasseres midt i et definert, regulert frilufts- parkområde, som ikke vil være skjemmende for bruker og/eller beboerne 150 m unna.  Fantastisk innlevelse!

Det er sikkert opplagt for alle som sitter i sentrale posisjoner og som knapt vet hvor Søndre Nordstrand er!

Men den “store” potensielle støtten som Oslo Høyre kunne få på Søndre Nordstrand ved stortingsvalget vil bli vanskelig å motivere for.

Utnyttelse av “voksne” arbeidstagere!

Jeg tror arbeidsgivere med en variert sammensatt arbeidsstokk kan utnytte disse på en bedre måte enn det som er tilfelle i dag.

I bedrifter med en hierarkisk oppbygd organisasjon vil organisasjonen ofte bli statisk.  De som er ledere vil være ledere til de slutter blir oppsagt eller at det gjennomføres en omorgansiering som sørger for  endringer.

Men dersom bedrifter løfter denne utfordringen og har en mer dynamisk tilnærming til problemet kan en gjøre mye uten at det blir en trussel, men i stedet en mulighet for alle. 

Eldre arbeidstagere med lang erfaring og solid realkompetanse må/skal utnyttes til bedriftens beste.  Det vil si at man i  utviklingsprogrammene for de ansatte legger opp til muligheter for de unge til å overta lederroller samtidig som de eldre fortsatt får utfordringer. 

Det kan gjøres ved at eldre arbeidstagere tas ut av det daglige ansvarsområdet og/eller lederrolle og settes i en friere rolle. 

Det er også svært viktig at ledelsen skaper forankring hos de ansatte for hva man har som målsettning og vil oppnå med sin visjon og strategi. Uten en slik forankring vil det være en fare for at man får en internforkusering blant de ansatte.  Internfokusering kan bli svært ødeleggende for utviklingen i bedriften og medføre en redusert effektivisering og med en dårligere “bunnlinje”.  De ansatte vil ikke bli like kreative som tidligere fordi de blir usikre på hva ledelsen er ute etter.

Den gruppen med eldre arbeidstagere kan arbeide som mentorer, rådgivere for de yngre arbeidstagerne.  De eldre kan være sparringspartnere for yngre i prosjektarbeid og i daglige beslutningsprosesser.

Dette vil gi en omtimalisertt beslutningsprosess ved at man kan unngå å begå samme feil som tidligere har blitt gjort.  Bedriften vil raskere og mer dynamisk kunne forholde seg til endringer i markedet. 

Yngre og eldre arbeidstakere lærer av hverandre og vil på denne måten effektiv utnytte erfaringslæring, og videreformidle erfaring fra tidligere prosjekter og erfaringer.

Hvordan få nok folk i arbeid?

Alle som er interessert i samfunnets utfordringer har oppdaget at det vil bli for få hender i arbeid om noen år!

Stortingspolitikerne har i kjent stil funnet ut at dette løses ved at alle må jobbe lenger enn til 62 – 65 års alder.

Jeg har vanskelig for å forstå hvordan har politikerne tenkt å gjennomføre dette.

Alle bedrifter som foretar omorganiseringer med personellreduksjoner sender først og fremst de eldste ut.

Hva slags “icentiver” har poltikerne tenkt å innføre for å få bedriftsledere til å ansette beholde de eldre arbeidstagere?  Uten samtidig å innføre noe som vil føre til en skjevhet i arbeidsstokken.  Man beholder de gamle fordi det er opprettet for gode støtteordninger. 

Det er svært få bedrifter private eller statlige som nyansetter folk over 55 år!

For å få folk til å stå i arbeid må alle, de eldre innkludert, føle seg velkomne.  Det er altfor enkelt å si at alle skal/må jobbe lengre!  Det må samtidig foretas en holdningsendring til hvordan man skal tilrettelegge for at eldre arbeidstakere skal stå lenger i jobb.  Dette har ikke politikerne kommet med noen løsning på til nå.

Her er utfordringen til politikerne!